Mikroalger

Mikroalgene er næringsgrunnlaget for det aller meste av livet i havet og står for ca. 40 % av all fotosyntese og oksygenproduksjon på jorda. De finnes overalt hvor det er egnet lys og fuktighet, ikke bare som frittsvevende planktonalger, men også bunnlevende på fjell, i sand og på tang og planter i havet og i innsjøer.

 

Alger lever også på land, i jorda, på fuktige overflater av tre eller fjell eller i symbiose med andre organismer, som i lav. Mikroalgene er encellede organismer, men kan leve sammen i kolonier som består av mange enkeltceller, i lange kjeder eller sammen i andre former. De minste cellene kan være så små som 1 mikrometer (tusendels millimeter) mens noen av koloniene kan bli noen millimeter store og være så vidt synlige for det blotte øyet. Det er beskrevet ca. 50 000 arter og når vi snakker om mikroalger så inkluderer vi også ofte blågrønnalgene eller mer nøyaktig blågrønnbakteriene eller cyanobakteriene, som selv om de har samme type fotosyntese som algene (og landplantene) hører til bakteriene.

 

Mikroalge foto prof. emeritus Jahn Throndsen

Mikroalge foto prof. emeritus Jahn Throndsen og Wenche Eikrem; Marine mikroalger i farger. Almater Forlag. 188 s.

Diversiteten er stor og mikroalgene deles inn i en rekke systematiske grupper basert på slektskapet dem i mellom. I havet er kiselalger, dinoflagellater, svepeflagellater og cyanobakterier de mest tallrike gruppene, mens i ferskvann er det kiselalger, grønnalger, gullalger og cyanobakterier som ofte dominerer. Mengden av mikroalger i våre kystfarvann og innsjøer varierer gjennom året og med våren kommer den årvisse våroppblomstringen som til stor del består av kiselalger.

Mange arter kan danne oppblomstringer dvs. forekomster som er så tette at de farger vannet brunt, grønt, rødt eller blakket. Enkelte arter kan produsere toksiner og være giftige for fisk, mens andre kan gjøre blåskjell giftige og uegnet til konsum. Oppblomstringer av cyanobakterier i innsjøer kan gjøre vannet uegnet som drikkevann og badevann.

Mikroalge foto prof. emeritus Jahn Throndsen og Wenche Eikrem; Marine mikroalger i farger. Almater Forlag. 188 s.

Mikroalge foto prof. emeritus Jahn Throndsen og Wenche Eikrem; Marine mikroalger i farger. Almater Forlag. 188 s.

Anvendelse av Mikroalger

Mikroalger er i kommersiell produksjon mange steder i verden, og blir brukt til mange formål. De vanligste bruksområdene er fór i akvakultur og helsekost, der mikroalger er velegnet på grunn av sitt høye innhold av næringsstoffer. Mange mikroalger har et svært høyt proteininnhold, og inneholder også mange andre næringsstoffer som mineraler, vitaminer og flerumettede fettsyrer.

 

Mange arter produserer også under gitte betingelser store mengder antioksidanter, som fører til at algebiomassen får en høy verdi. Kommersielle bruksområder for mikroalger i dag, i tillegg til fór i akvakultur og helsekost, inkluderer kosmetikk og fargestoff til matproduksjon. Spesielt viktig er karotenoidene astaxanthin og B-karoten, som begge virker som kraftige antioksidanter og er viktige fargestoff både i naturen og i industriell bruk. For eksempel vet vi at astaxanthin, som forårsaker rødfargen i laks og skalldyr, alltid stammer fra alger som organismene direkte eller indirekte har spist. I tillegg ligger det et stort potensiale i mikroalgers produksjon av bioaktive stoffer til bruk i farmasøytisk industri.

 

Mikroalger blir også brukt til bioenergiformål. Mange mikroalger kan akkumulere høye konsentrasjoner av karbohydrater eller lipider, som blir brukt til produksjon av henholdsvis bioetanol og biodiesel. Alger kan også konvertere solenergi direkte til hydrogengass. Konvertering av solenergi til biodrivstoff i mikroalger har store fordeler i forhold til andre former for biodrivstoff-produksjon. Eksempler er lavt vannforbruk, god arealutnyttelse, produksjon på ikke-dyrkbar mark og dermed ingen konkurranse med matproduksjon eller skogsdrift, og potensial for produksjon i saltvann. I tillegg kan parallell produksjon av verdifulle stoffer potensielt gi en økt økonomisk effektivitet i biobrenselproduksjon.

 

 


NORSK ALGEFORENING © 2011-2017 · Postboks 115 · 2026 Skjetten · post@norskalgeforening.no · +47 951 46 623